Du trenger ikke tømme skuffene for plast i morgen. Mest å hente er det i plasten som møter varm eller fet mat, og i tingene du bruker hver eneste dag. Her er rekkefølgen vi selv ville tatt det i.
Hvorfor starte på kjøkkenet?
Kjøkkenet er stedet der plast og mat møtes oftest. Mattilsynet skriver at mikroplast, altså plastbiter som er mindre enn fem millimeter, er funnet i mange mat- og drikkevarer, og at det er vanskelig å unngå helt. De skriver også at kunnskapen om helseeffektene ennå er for mangelfull til å trekke klare konklusjoner. Likevel gir de konkrete råd for kjøkkenet: Oppbevar mat i glass, bruk redskaper i tre, stål eller silikon, og slutt å bruke plastutstyr som har synlige skader.
Det andre handler om kjemikaliene i plasten. Noen tilsetningsstoffer, som enkelte bisfenoler og ftalater, kan påvirke hormonsystemet. Fra 20. januar 2025 ble bisfenol A (BPA) forbudt i materialer som er i kontakt med mat i EU. Bakgrunnen var at EUs mattrygghetsbyrå (EFSA) i 2023 konkluderte med at dagens eksponering var en helserisiko i alle aldersgrupper. Forbudet har overgangsordninger, og matbokser og flasker du har hatt i mange år, er laget etter de gamle reglene. Les mer i Bisfenoler (BPA): Hva det er og hvorfor unngå dem.
Steg 1: Slutt å varme opp mat i plast
Den viktigste endringen koster ingenting. Mattilsynet forklarer at fet og søt mat blir svært varm i mikrobølgeovnen og kan reagere med plasten, slik at stoffer går over i maten. Varm heller opp i glass eller keramikk, og la varm mat kjøle seg ned før den havner i en plastboks. Mye plast er ikke laget for varme i det hele tatt, så det lønner seg å lese bruksanvisningen.
Steg 2: Bytt ut den mest slitte plasten først
Riper, sprekker og en matt overflate er tegn på at plasten er slitt. Gå gjennom skuffene og begynn med det du bruker mest, som stekespaden, øsen og skjærebrettet. Redskaper og skjærebrett i tre varer lenge hvis de blir tatt godt vare på, og i Slik tar du vare på skjærebrett og kjøkkenredskaper i tre forklarer vi hvordan. Hvis du vurderer silikon, kan du lese Skjærebrett i silikon: Derfor selger vi dem ikke først.
Kjøkkenredskaper i tre
Steg 3: Oppbevar maten i glass, stål og bivoks
Rester i kjøleskapet holder seg godt i glass med lokk. Ser du gjennom glasset, ser du også hva som må spises først. Til matpakken er en matboks i rustfritt stål lett, og den tåler å bli mistet i gulvet. Ost, halve grønnsaker og skåler med rester kan pakkes inn i bivokspapir i stedet for plastfolie, og i bivokspapirguiden står det hva det egner seg til og hvordan du vasker det. Brødet kan ligge i en linpose, og vannet kan du ha i en drikkeflaske i glass eller stål.
Oppbevaring uten plast
Steg 4: Se på oppvasken
Mange oppvasksvamper og kluter er laget av syntetiske fibre, altså plast, som slites ned for hver gang de brukes. En oppvaskbørste i tre med naturbust og svamper og kluter av plantefibre gjør samme jobben. I Giftfri oppvask? Enkle swaps for mindre plast har vi samlet byttene, og i Slik vasker du oppvaskbørster i tre forklarer vi hvordan børstene holder seg lenge.
Oppvask uten plast
Steg 5: Tenk gjennom stekepannen
Miljødirektoratet nevner slippbelegg i stekepanner og kokekar blant bruksområdene for PFAS, stoffene som ofte kalles evighetskjemikalier fordi de ikke brytes ned i naturen. Det betyr ikke at du må kaste pannen i dag, men når den skal byttes, er støpejern, karbonstål og rustfritt stål gode alternativer uten slippbelegg. I Hva er PFAS? forklarer vi hvorfor disse stoffene får så mye oppmerksomhet.
Steg 6: Handle med åpne øyne
Mattilsynet ber forbrukere være kritiske når de kjøper kjøkkenutstyr fra nettbutikker utenfor EU og EØS, fordi produktene kan være laget etter andre regler enn de som gjelder her. Vær også oppmerksom på at «BPA-fri» ikke betyr fri for bisfenoler. Det skriver vi mer om i Er BPA-fri plast egentlig bedre?
Ta det i ditt eget tempo
Plast som fortsatt er hel og som ikke brukes til varm mat, kan godt få leve videre en stund. Det mest bærekraftige er å bytte når noe er slitt, og velge noe som varer lenger neste gang. Hvis du vil starte et sted, er dette fem enkle grep:
- Varm opp mat i glass eller keramikk, aldri i plast.
- Kast plastredskaper og bokser med riper og sprekker.
- Bruk glass til rester i kjøleskapet.
- Bytt plastfolie med bivokspapir.
- Velg tre, stål eller glass når noe skal erstattes.
Se hele kjøkkenutvalget vårt →
__________
Kilder
- Mikroplast fra matemballasje og kjøkkenredskaper, Mattilsynet
- Spørsmål og svar om stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Mattilsynet
- Råd ved kjøp av kjøkkenredskaper på nett, Mattilsynet
- EU prohibition on the use and trade of Bisphenol A from 20 January 2025, EU-kommisjonen
- Hormonforstyrrende stoffer på den norske prioritetslista, Miljødirektoratet
- Foreslår å forby alle perfluorerte stoffer, Miljødirektoratet
