Hva er PFAS? Guide til evighetskjemikaliene
PFAS er blant de mest omtalte miljøgiftene de siste årene, og det er gode grunner til det. Her forklarer vi hva stoffene er, hvor de finnes, hva myndighetene faktisk sier, og hvordan du kan få færre av dem inn i hjemmet, uten å snu hele hverdagen på hodet.
Hva er PFAS?
PFAS står for per- og polyfluoralkylstoffer. Det er en stor gruppe menneskeskapte stoffer, og EUs forslag til en samlet regulering kan omfatte over 10 000 av dem.[5]
Felles for dem er en svært sterk binding mellom karbon og fluor. Den gjør stoffene flinke til å avvise vann, fett og smuss, og derfor har de blitt brukt i alt fra jakker og matemballasje til sminke. Den samme bindingen gjør at mange PFAS brytes svært langsomt ned, både i naturen og i kroppen. Derav kallenavnet evighetskjemikalier.
Hvorfor er myndighetene bekymret?
Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, satte i 2020 en tålegrense på 4,4 nanogram per kilo kroppsvekt per uke for summen av fire PFAS: PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS. Tålegrensen er satt ut fra det EFSA vurderte som den mest kritiske effekten: svekket immunrespons på vaksiner hos barn.[1]
Noen tall og funn som er verdt å kjenne til:
- Inntaket i Norge: Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) beregnet Vitenskapskomiteen for mat og miljø i 2022 at gjennomsnittlig inntak i Norge av de samme fire stoffene lå på 6,5 til 18 nanogram per kilo per uke. Det er over EFSAs tålegrense.[2]
- Kreft: Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC) klassifiserte i 2023 PFOA som kreftfremkallende for mennesker og PFOS som mulig kreftfremkallende.[2]
- Mer enn vi måler: En studie fra FHI i 2026 fant at de PFAS-ene som ble målt, bare forklarte omtrent halvparten av det organiske fluoret i blodprøver fra nordmenn. FHI mener derfor at PFAS-eksponeringen i Norge trolig er undervurdert.[3]
Det betyr ikke at én jakke eller én mascara gjør deg syk. Poenget er at stoffene hoper seg opp over tid, fra mange kilder. Derfor lønner det seg å kutte der det er enkelt.
Hvor finner vi PFAS i hverdagen?
- Mat og drikke: Dette er hovedkilden for de fleste. EFSA peker blant annet på fisk, egg og frukt, og på at PFAS kan komme inn i maten via jord, vann, emballasje og produksjonsutstyr.[1]
- Matemballasje: Fettavvisende papir og kartong har ofte vært behandlet med PFAS.
- Tekstiler og impregnering: Vann- og smussavvisende klær, sko, telt og impregneringsmidler.
- Kokekar: Mange slippbelegg på stekepanner er laget av PTFE, som er en PFAS.
- Sminke: Særlig produkter som skal tåle vann og sitte lenge. En studie av 231 sminkeprodukter i USA og Canada fant høye fluornivåer, et tegn på PFAS, i over tre av fire vannfaste mascaraer og nesten to av tre foundations og flytende leppestifter.[4]
Hva skjer med regelverket?
Mye er på vei, og Norge følger EUs kjemikalieregler gjennom EØS-avtalen.
- Drikkevann: Fra januar 2026 må EU-landene overvåke PFAS i drikkevann og holde seg under fastsatte grenser.[5]
- PFHxA: EU har forbudt denne PFAS-typen i blant annet klær, sko, matpapir og kosmetikk, med ulike overgangsperioder fra 2026.
- Matemballasje: Fra 12. august 2026 kan ikke matemballasje med PFAS over bestemte grenser selges i EU.[5]
- Hele stoffgruppen: EU jobber med et bredt forbud mot PFAS som gruppe. EUs kjemikaliebyrå (ECHA) ventes å bli ferdig med sine vurderinger rundt årsskiftet, og et vedtak fra EU-kommisjonen ventes tidligst i 2027.
For sminke finnes det altså i dag ikke noe generelt forbud mot PFAS som gruppe. Da må du fortsatt lese etiketten selv, eller velge produkter der noen har gjort den jobben for deg.
Slik får du færre PFAS-stoffer i hjemmet
1. Les ingredienslisten
Se etter ord som inneholder «fluoro» eller «perfluoro», og etter PTFE. Det fanger ikke alt, men det er en god start.
2. Vær litt skeptisk til «vannfast» og «long-wear»
Det er nettopp egenskapene PFAS brukes for. Vil du ha en mascara som tåler høstvær, finnes det alternativer. Eclo Organic Mascara er vannresistent, COSMOS Organic-sertifisert av Ecocert Greenlife og uten PFAS. Den tåler regn, men fjernes med varmt vann.
Gode alternativer: mascara og foundation uten PFAS
Bla mot høyre for å se alle produktene
3. Impregner uten fluor
Høsten er sesongen for å impregnere jakker, sko og parkdresser. Velg et produkt uten fluorstoffer. Tekstilimpregneringen fra På Stell er vannbasert, uten PFAS og aerosoler, og produsert i Norge.
Godt alternativ: impregnering uten PFAS
4. Bak uten engangspapir
En bakematte i matgodkjent silikon erstatter bakepapiret og kan brukes i mange år. Silikon er bygget opp av silisium og oksygen, ikke fluor, og matten er fri for PFAS.
Gode alternativer: baking uten PFAS
5. Bytt når noe likevel skal byttes
Du trenger ikke kaste alt du har. Bruk opp det du har, og velg bedre neste gang. Små valg i hverdagen betyr noe, særlig når vi gjør dem igjen og igjen.
Ofte stilte spørsmål
Er PFAS farlig?
Noen PFAS er godt undersøkt og knyttet til blant annet svekket immunforsvar og økt kreftrisiko. For de fleste av de tusenvis av andre stoffene vet vi lite. Derfor vil EU regulere dem som gruppe.
Er PFAS forbudt i Norge?
Flere enkeltstoffer er forbudt eller begrenset, og nye regler for blant annet matemballasje og PFHxA har kommet i 2026. Et bredt forbud mot hele stoffgruppen er ennå ikke vedtatt.
Hvordan ser jeg om et produkt inneholder PFAS?
Se etter «fluoro», «perfluoro» og PTFE i ingredienslisten. Merking som «PFAS-fri» eller «fluorfri» fra produsenten er også et godt tegn. Alt vi selger hos Menti Verdi er vurdert med tanke på slike stoffer.
Kilder
- EFSA (2020): Risk to human health related to the presence of perfluoroalkyl substances in food. EFSA Journal.
- Folkehelseinstituttet: PFAS og helseeffekter.
- Folkehelseinstituttet (2026): Ny studie tyder på at PFAS-eksponeringen i Norge er undervurdert.
- Whitehead mfl. (2021): Fluorinated Compounds in North American Cosmetics. Environmental Science & Technology Letters.
- EU-kommisjonen: PFAS pollution.
