Hopp til innhold

Handlekurv

Handlekurven din er tom.
Ta en titt på tingene vi har brukt ganske mye tid på å undersøke.

Kundefavoritter

Se hele sortimentet

Artikkel: Kjemikalier i babyklær: Hva den svenske studien fant, og hva du kan se etter

Lyse babyskjorter i naturfarger stablet på et vevd teppe, med et par sokker ved siden av

Kjemikalier i babyklær: Hva den svenske studien fant, og hva du kan se etter

Kort fortalt

Svenske forskere fant rester av fargestoffer og andre tekstilkjemikalier i babyklær fra vanlige butikker, mest i mørk polyester og minst i hvit bomull. Det er ingen grunn til å tømme klesskapet. Men det er en god grunn til å tenke litt over det som ligger tettest inntil babyens hud, og det gjelder kosedyrene også.

Da vi startet Menti Verdi, var mange av spørsmålene våre ganske enkle. Hva er denne bamsen fylt med? Hva er stoffet farget med? Hvem har sydd det? Det var overraskende vanskelig å få svar. Derfor leste vi med stor interesse da forskere ved Stockholms universitet i år publiserte en studie om kjemikalier i barneklær. Saken har siden blitt omtalt både av forskning.no og VG.

Hva forskerne fant

Forskerne kjøpte 60 plagg til babyer og barn fra seks butikker i Stockholmsområdet. Plaggene ble testet for 50 kjente tekstilkjemikalier, og 30 av dem ble funnet. Gruppen ble ledet av doktorgradsstipendiat Awat Dostberg, som selv har to små barn. Blant stoffene som dukket opp oftest var kinoliner, arylaminer, ftalater og nitrobenzener. De fleste stammer fra fargestoffer og fra selve fargeprosessen.

Kinolin, som EU regner som kreftfremkallende og derfor regulerer i klær, ble funnet i nesten halvparten av plaggene. De fleste lå under grenseverdien, men en svart overdel i resirkulert polyester hadde 75 mikrogram per gram stoff. EUs grense er 50. Ingen av de 22 arylaminene som er regulert i EU, ble funnet. Derimot fant forskerne flere beslektede arylaminer som ikke er regulert, i enkelte plagg opptil ti ganger over grensen som gjelder for de regulerte.

Plaggene ble kjøpt i 2022, så studien er et øyeblikksbilde. Det påpeker forskerne selv. Funnene om materialer er likevel nyttige for alle som handler klær til de minste.

Stoffene i studien

Trykk på et stoff for å lese hva det er, og hvorfor det kan være problematisk.

Kinolin

Kinolin stammer fra petroleum og brukes i produksjon av fargestoffer. Forskerne skriver at stoffet også kan finnes i polyester før plagget farges. EU har klassifisert kinolin som kreftfremkallende (kategori 1B) og mistenkt arvestoffskadelig (kategori 2), og derfor er det regulert i klær, med en grense på 50 mikrogram per gram stoff. Beslektede stoffer som isokinolin og metylkinoliner er ikke regulert.

Kilder: ECHA (EUs kjemikaliebyrå), forordning (EU) 2018/1513, Dostberg mfl. 2026

Arylaminer

Arylaminer er rester fra produksjonen av azofargestoffer, en vanlig gruppe syntetiske fargestoffer. Noen av dem er kreftfremkallende. Azofargestoffer og kreftfremkallende stoffer i tekstiler er derfor regulert i EUs kjemikalieregelverk, og 22 bestemte arylaminer er ikke tillatt i klær. Ingen av disse 22 ble funnet i studien. Forskerne fant likevel flere beslektede arylaminer som ikke er regulert, og som det finnes lite kunnskap om.

Kilder: Miljødirektoratet, Dostberg mfl. 2026

Ftalater

Ftalater brukes mest som myknere i plast, og i klær kan de blant annet komme fra trykk. Flere ftalater kan påvirke hormonsystemet hos mennesker og skade forplantningsevnen. De regulerte ftalatene i studien lå langt under EUs grenseverdi. Les mer i artikkelen vår om ftalater.

Kilder: Miljødirektoratet, Dostberg mfl. 2026

Nitrobenzener

Nitrobenzener er forurensninger som er funnet i syntetiske klær, og ingen av dem er regulert i tekstiler. To av stoffene forskerne fant, er klassifisert som hudsensibiliserende i EU. Det betyr at de kan gi kontaktallergi. Det ene av dem har i tillegg gitt skader på arvestoffet i en laboratorietest.

Kilde: Dostberg mfl. 2026

Materialet betyr mye

Mørke plagg i polyester inneholdt flest kjemikalier og de høyeste nivåene. De mest sammensatte plaggene hadde mellom 15 og 19 av stoffene forskerne lette etter. Alle var mørke og laget av 100 % polyester, og tre av dem var resirkulert. Hvite bomullsplagg hadde bare ett eller to.

Forskjellen ble enda tydeligere da forskerne vasket utvalgte plagg opptil ti ganger, på 40 grader med parfymefritt vaskemiddel. I polyesteren satt det meste igjen etter ti vask. I et plagg av 100 % bomull var det bare 16 % igjen av kinolinen etter første vask, og flere av stoffene forsvant helt. Forskernes konklusjon er at lyse plagg i 100 % bomull var det beste valget blant plaggene de undersøkte.

Det finnes en nyanse her. I bomull vandret stoffene lettere over i kunstig svette enn i polyester. Det betyr ikke at bomull er et dårligere valg, siden det var nettopp bomullen som hadde minst fra start og ble renest av å vaskes. Det betyr bare at vasken før første bruk er ekstra viktig.

Hvor bekymret bør man være?

Hubert Dirven ved Folkehelseinstituttet sier til forskning.no at metodene virker fornuftige og at funnet bør kommuniseres til forbrukerne. Han peker samtidig på at det finnes lite data om hvordan mange av disse stoffene påvirker huden. Det vi vet, er at rundt en fjerdedel av europeerne reagerer allergisk på minst ett kjemikalie, og at babyhud er tynnere enn vår.

Vi ser det slik: Funnene gir ingen grunn til panikk, men de er en god grunn til å velge litt smartere for det som ligger nærmest huden hver dag.

Slik velger du babyklær med færre uønskede stoffer

  1. Start med det som ligger tettest inntil huden. Body, pysj, lue og sengetøy har mer hudkontakt enn en vinterdress, så det er der et bedre valg betyr mest.
  2. Velg naturfibre i lyse eller ufargede kvaliteter. Forskerne anbefaler bomull, ull og silke, og helst ufarget når det gjelder de minste.
  3. Vær litt ekstra kritisk til mørk polyester, også når den er resirkulert. Det var der kjemikaliene satt hardest, også etter ti vask.
  4. Vask nye klær før bruk, og vask dem for seg selv første gang. Det er også et av rådene fra Miljødirektoratet. Et parfymefritt vaskemiddel gjør at du ikke vasker inn nye duftstoffer mens du vasker ut de gamle.
  5. Arvede og brukte klær er et godt valg. Mange av stoffene er allerede vasket ut, særlig fra bomull.
  6. Kjøp fra forhandlere som følger europeisk regelverk. Miljødirektoratet skriver at varer fra nettplattformer utenfor EU oftere har mangler eller inneholder skadelige stoffer.

Hva GOTS og OEKO-TEX kan hjelpe med

Ingen kan sjekke kjemien i et plagg selv. Da er troverdige sertifiseringer det nærmeste vi kommer en innholdsliste.

GOTS stiller krav til hele produksjonen, fra fiber til ferdig plagg. Den forbyr blant annet azofargestoffer som kan avgi kreftfremkallende arylaminer og fargestoffer som er klassifisert som allergifremkallende. Fra versjon 7.0 står også kinolin på forbudslisten.

OEKO-TEX Standard 100 tester det ferdige produktet, helt ned til tråd, knapper og glidelås. Kravene er strengest for tekstiler til babyer og barn opp til tre år, og kinolin har hatt en egen grenseverdi i standarden siden 2019.

En sertifisering kan ikke teste for alle stoffer som finnes. Men den flytter ansvaret for å dokumentere fra deg til produsenten, og det er nettopp det forskerne etterlyser. Les mer om merkene på sertifiseringssiden vår.

Ikke glem kosedyrene

Studien testet klær, men samme logikk gjelder alt av tekstil rundt en baby. Kosedyret er kanskje det tydeligste eksempelet. Det blir sovet med, sutret på og tygget på, og det vaskes som regel langt sjeldnere enn en body.

Se på merkelappen. Den forteller hva både stoffet og fyllet er laget av. Står det polyester på begge deler, er det verdt å vite. Nye EU-regler for leketøy vil forby hormonforstyrrende stoffer, PFAS og hudsensibiliserende stoffer i leker, men de gjelder i EU først fra 1. august 2030. Fram til da er materialer og sertifiseringer det beste du har å gå etter. Hva leketøyreglene krever i dag, har vi skrevet om i Sikkerhetsstandarder for barneprodukter.

Derfor er kosedyrene våre fra Senger Naturwelt og Pat & Patty sydd i GOTS-sertifisert økologisk bomull og fylt med naturmaterialer som saueull eller maisvatt, uten polyester. Det samme gjelder tekstilene rundt babyen ellers, som gulpekluter, smekker og sengetøy. Vask gjerne et nytt kosedyr før det havner i sengen, men sjekk vaskeanvisningen først, for ullfylte kosedyr tåler ofte bare håndvask.

Små valg i hverdagen betyr noe, særlig når de gjentas hver dag.

Se alle kosedyrene våre uten plast →

__________

Kilder

Relaterte artikler

Baby i brun body drikker melk fra en tåteflaske i plast mens en voksen holder flasken
Barn & graviditet

Derfor bør du ikke varme opp tåteflasker av plast (og hva du kan gjøre i stedet)

Varme og mikrobølgeovn får tåteflasker av plast til å slippe mer mikroplast. Vi forklarer hva forskerne fant, og hvordan du lager flasken med mindre plast uten å droppe rådet om 70 grader.

Les mer om Derfor bør du ikke varme opp tåteflasker av plast (og hva du kan gjøre i stedet)
Kvinne leser innholdslisten på baksiden av en hudpleieflaske ved et baderomsvindu
Hudpleie & sminke

Giftfritt og kjemikaliefritt: Hva betyr det egentlig?

Alt består av kjemiske stoffer, så «kjemikaliefri» er umulig og «giftfri» sier lite. Her er hvordan du skiller en nyttig påstand fra en tom en, og hva du bør se etter i stedet.

Les mer om Giftfritt og kjemikaliefritt: Hva betyr det egentlig?
Trygge leker til barn: Unngå skjulte kjemikalier
Barn & graviditet

Trygge leker til barn: Unngå skjulte kjemikalier

Ny rapport viser ulovlige kjemikalier i produkter fra Temu, Shein og AliExpress. Hva betyr det for barn – og hvordan velge tryggere?

Les mer om Trygge leker til barn: Unngå skjulte kjemikalier