Hormonforstyrrende stoffer og kvinners reproduktive helse: Hva du trenger å vite

Vårt moderne samfunn er fylt med kjemikalier som kan påvirke hormonene våre på ulike måter. Mange av disse stoffene, kjent som hormonforstyrrende stoffer (endocrine disruptors, EDC), har vist seg å kunne ha skadelige effekter på kvinners reproduktive helse.

I en studie av Mauri José Piazza og Almir Antônio Urbanetz (2023) går forfatterne dypt inn i hvordan hormonforstyrrende stoffer påvirker kroppens hormonbalanse, og hvordan disse kjemikaliene kan knyttes til ulike helseproblemer hos kvinner.

Her trekker vi ut de viktigste punktene, inkludert vanlige kilder til slike stoffer, potensielle helseproblemer de kan forårsake, og noen enkle grep man kan ta for å redusere sin eksponering.
 

Hva er hormonforstyrrende stoffer?

Hormonforstyrrende stoffer er kjemikalier som påvirker kroppens naturlige hormonsystem. De kan etterligne, blokkere eller endre funksjonen til kroppens egne hormoner, noe som kan føre til helseproblemer.

Stoffene finnes i produkter som sprøytemidler, plast og kosmetikk, og kommer ofte i kontakt med mennesker gjennom hverdagslige produkter som matemballasje, hygieneartikler og medisinsk utstyr.

Bisfenol A (BPA), ftalater, og enkelte sprøytemidler er vanlige eksempler på hormonforstyrrende stoffer som har vært knyttet til reproduktive helseproblemer (Piazza & Urbanetz, 2023).
 

Hormonforstyrrende stoffers påvirkning på kvinners helse

Hormonforstyrrende stoffer kan føre til en rekke problemer for kvinners reproduktive helse. Noen av de mest kjente effektene inkluderer:

1. Påvirkning av hormonproduksjon: BPA og ftalater er kjent for å kunne forstyrre produksjonen av østrogen og progesteron, to nøkkelhormoner for kvinnelig fruktbarhet. Studier har vist at høye nivåer av BPA kan føre til lavere nivåer av østrogen, noe som påvirker både menstruasjonssyklus og muligheten til å bli gravid (Peretz & Flaws, 2013).

2. Endometriose: Hormonforstyrrende stoffer som PCB og dioxiner kan øke risikoen for endometriose, en smertefull tilstand der vev som normalt finnes i livmoren vokser utenfor livmoren. Dette kan påvirke fertiliteten og føre til kroniske smerter. Ved å etterligne østrogen kan disse kjemikaliene stimulere cellevekst i endometrievevet, noe som kan forverre symptomene (Rier et al., 2001).

3. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): BPA og andre hormonforstyrrende stoffer er også knyttet til PCOS, som kjennetegnes av cystedannelser på eggstokkene, uregelmessig menstruasjon, og hormonell ubalanse. Kvinner med PCOS kan oppleve høyere nivåer av testosteron, noe som kan gjøre tilstanden verre og bidra til insulinresistens (Palioura & Diamanti-Kandarakis, 2015).

4. Fertilitet: Sprøytemidler som DDT og tungmetaller som bly har vært knyttet til nedsatt fertilitet hos kvinner. Bly kan forstyrre eggstokkfunksjonen, som igjen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, mens sprøytemidler kan påvirke både hormonbalanse og fertilitetshelse (Baird & Newbold, 2005).
    

Kilder til eksponering for hormonforstyrrende stoffer

Det finnes mange måter vi kan bli eksponert for hormonforstyrrende stoffer på, ofte gjennom produkter vi bruker daglig. Noen av de mest vanlige kildene inkluderer:

• Plastprodukter: BPA brukes i matbeholdere, vannflasker og annet, og kan lekke ut i mat og drikke, spesielt når plasten varmes opp. Dette kan føre til at vi får i oss små mengder BPA over tid.

• Sprøytemidler: Landbruksprodukter behandles ofte med kjemikalier som atrazin for å beskytte avlinger, men disse stoffene kan også havne i vannkilder og dermed i maten vår.

• Kosmetikk og hygieneprodukter: Mange skjønnhetsprodukter inneholder ftalater, et hormonforstyrrende stoff som finnes i alt fra sjampo til parfyme og neglelakk.

• Tungmetaller: Kadmium og bly er ofte brukt i batterier, enkelte typer smykker og i maling. Disse tungmetallene kan bygge seg opp i kroppen over tid, noe som kan føre til en rekke helseproblemer (ATSDR, 2017).

Hvordan redusere eksponeringen

Selv om det kan virke utfordrende å unngå hormonforstyrrende stoffer helt, er det mange måter å redusere eksponeringen på i hverdagen:

1. Velg BPA-frie produkter: Se etter BPA-frie vannflasker, matbeholdere og andre plastprodukter. Det finnes mange gode alternativer, som glass, bivoks, tre, silikon og rustfritt stål.

2. Kjøp økologisk mat: Økologiske produkter inneholder ofte færre sprøytemiddelrester. Dette kan redusere risikoen for eksponering for skadelige kjemikalier, spesielt når det gjelder frukt og grønnsaker.

3. Unngå kosmetikk med ftalater: Les ingredienslisten på skjønnhetsprodukter, og velg naturlige eller økologiske alternativer når det er mulig.

4. Velg fersk eller frossen mat fremfor hermetikk: Hermetikk kan inneholde BPA i innsiden av boksene. Ved å velge ferske eller frosne matvarer kan du redusere eksponeringen for dette kjemikaliet.
    

Veien videre

Hormonforstyrrende stoffer kan ha en betydelig innvirkning på kvinners reproduktive helse, men ved å være oppmerksom på produktene vi bruker, kan vi redusere risikoen for å bli utsatt for disse kjemikaliene. Piazza og Urbanetz' studie understreker hvor viktig det er å ta informerte valg i hverdagen, slik at vi kan beskytte oss selv og de vi er glad i mot unødvendig eksponering.

Kilde: Piazza, M.J. & Urbanetz, A.A. Environmental toxins and the impact of other endocrine disrupting chemicals in women's reproductive health.